Automatically translated with Google Translate
ARRANGØR: Bærum Kulturhus: Sandvika Master Series

Klassisk festaften

Åtte toppmusikere utfordrer konvensjonene

Konserten - Den tenkende musiker -  er en del av Håkon Austbøs forskningsprosjekt ved Norges Musikkhøgskole. Målet med prosjektet er å finne kunnskap som fører til genuine, personlige tolkninger.

Musikerne har vært gjennom en prosess hvor de søker dypere inn i verkene gjennom åpne prøver, hvor publikum også deltar. Den siste av disse åpne prøvene vil finne sted i Bærum Kulturhus på konsertdagen kl. 15-17.

Konsertprogrammet byr på to helt sentrale mesterverk fra kammermusikklitteraturen: Bartoks grensesprengende sonate for to klaver og slagverk og Brahms' storslåtte klaverkvintett.

Medvirkedne - et stjernelag av norske musikere:

Håkon Austbø og Ellen Ugelvik, klaver. Terje Tønnesen og Ragnhild Hemsing, fiolin. Jon Sønstebø, bratsj og Audun Sandvik, cello. Kjell Tore Innervik og Hans-Kristian Kjos Sørensen, slagverk.

Om prosjektet «Den tenkende musiker»

De to verkene som står på programmet, er valgt fordi de begge kan stå som monumentale vitnesbyrd om musikk som en høyere form for erkjennelse. De representerer både en emosjonell og en intellektuell utfordring for utøverne.

Utfordringen er også kjernen i forskningsprosjektet «Den tenkende musiker»: Hvordan kan kunnskap om verkets drivkrefter innvirke på tolkningen? - Og med dette gjøre den ny og personlig, og ikke bare en etterligning av tidligere tolkninger? Hvordan kan tolkningsprosessen bli en medskapende prosess, beslektet med komponistens intensjoner?

Disse spørsmålene finnes det ingen absolutte svar på, men prosjektet søker å komme nærmere en besvarelse ved å søke kunnskapen fra forskjellige innfallsvinkler. En av disse er en inngående analyse av verkene, som tas med i arbeidet frem mot den felles tolkningen av hvert verk. - Konserten.
 

Om Bartóks sonate for to klaver & slagverk samt Brahms' klaverkvintett

- Bartók har alltid stått for meg som selve inkarnasjonen av en musiker som visste å forene en intellektuell tilnærming til musikk med en emosjonell urkraft. Slik at det ene aspektet av skaperprosessen forsterker det andre. Hans Sonate for to klaver og slagverk fra 1937 representerer, sammen med Musikk for strengeinstrumenter, slagverk og celesta fra året før, høydepunktet i Bartóks mestring av denne symbiosen.

Den utrolig fasttømrede konstruksjonen, basert bl.a. på bruken av det gylne snitt og Fibonaccis tallrekke, forløser grensesprengende krefter i det musikalske uttrykket. Samtidig var bruken av instrumentariet med kombinasjonen av de melodiske og perkussive elementer i såvel klaveret som slagverket, helt banebrytende. Begge verk gjenspeiler på mange måter et Europa på randen av en syndflod, rett før Bartók selv skulle forlate det stadig mer fascistiske Ungarn for å emigrere til Amerika. I sonaten munner likevel de dramatiske, mørke motsetningene tilslutt ut i glede og forsoning.

Utøvernes utfordring blir da å finne tilbake til denne grensesprengende kraften ved å trenge inn i verkets struktur. Dette har vi forsøkt gjennom en prosess som har omfattet åpne prøver, hvor vi tar opp de strukturelle og uttrykksmessige spørsmålene i en dialog hvor også publikum kan delta.
 

- Det samme gjelder for Brahms’ klaverkvintett. Dette var kanskje første gang den 31-årige Brahms skapte et stort verk helt gjennomsyret av en enkelt idé, som presenteres i de fire første taktenes hovedtema. Alle de andre temaene i kvintetten springer ut av dette materialet, utdyper det og gir svar på stadig nye spørsmål som dukker opp underveis. Verket er denne prosessen, og på tross av sin mørke, pessimistiske grunntone – hvor andresatsen danner en oase av mildhet – gir det en følelse av fullbyrdelse ved veis ende som bare et mesterverk kan gi. En mørk fullbyrdelse, altså, i motsetning til Bartóks sonate.

Verket var først skrevet som en strykekvintett, med to celli etter modell av Schuberts store C-dur kvintett. Brahms var ikke fornøyd med resultatet og skrev den om til en sonate for to klaver. I denne formen ble den utgitt (op. 34 bis) og ofte fremført. Men den endelige versjonen for klaver og strykere er nok den som best får frem verkets uttrykksrikdom og den strukturen den hviler på. Det tok tid før kvintetten ble fullstending akseptert som ett av de absolutte høydepunktene i Brahms’ produksjon. Det skulle komme flere.

Håkon Austbø, april 2014.

 

Varighet

Varighet: 2 timer med pause

 

Print

Forestillinger

Priser

200.00 - 265.00 NOK

Priser er inkludert serviceavgift.

Legg til kalender