Dave Holland trio

Dave Holland er en av sitt instruments store stilskapere. Den umiskjennelige bunnsolide og varme tonen som han klarer å få fram på kontrabassen er ingen som helt klarer å matche. 

Etter fem tiår på scenen, der han har spilt med storheter som Miles Davis, John McLaughlin, Kenny Wheeler, Chick Corea, Thelonious Monk, Stan Getz og Herbie Hancock, har han fremdeles mye å melde. Holland er stadig nysgjerrig på nye utrykk og leter hele tiden etter nye måter å utrykke seg på. 

Sammen med Jaleel Shaw på sax og trommis Nasheet Waits danner Holland en trio som bringer fram minner fra syttitallets musikalske utforsking kombinert med et godt grep om samtidens lydlandskap.

Bitches Brew og In a Silent Way 

Dave Hollands basslegende-status var sikret allerede på syttitallet som medlem i Miles Davis’ The Lost Quintet og sentral bidragsyter på definerende album som Bitches Brew og In a Silent Way. Posisjonen ble ytterligere sikret som medlem i avantgarde-ensemblet Circle med Anthony Braxton og utgivelser som Conference of the Birds. 

Fem tiår seinere og med enda flere tidløse utgivelser under beltet, er det en bassist, komponist og bandleder som framstår som vital og utforskende samtidig som han har autoriteten til en sann veteran.

Jaleel Shaw er en av New Yorks fokuserte neomodernister, med stilistiske røtter i sekstitallet – uten å være bundet av dem. Han har utgitt flere kritikerroste album under eget navn, og er i tillegg fast medlem i Roy Haynes Quartet og Mingus Big Band. 

Nasheet Waits går i sin fars fotspor. Freddie Waits trakterte trommene for viktige utøvere som McCoy Tyner og Kenny Barron. Sønnen forvalter tromme-arven på beste måte og har virkelig klart å skape sin helt egen identitet som utøver i band som M’BOOM, Jason Moran’s Bandwagon og Fred Hersch trio. 

Sammen danner de tre en musikalsk organisme som yrer av liv. Her får man mange stilistiske retninger i en og samme konsert: rytmisk tørr funk, second line-beat, hardbop eller nedpå og lyriske ballader. Sekstitallet hilser på i de hypnotiske øyeblikkene, samtidig som de påfølgende tiårene gjenspeiles i trioens totalomsluttende spillestil.