Ser bunnen i glasset
En danseforestilling som ikke ser ut som en danseforestilling. Øldrikking til den store gullmedaljen. Og moral uten et ord. Åpningsforestillingen i Underhuset vekker latter – og ettertanke.
«Antiwords» anmeldt av Lars Elton i Budstikka.
Torsdag kveld ble den nye scenen i Bærum kulturhus – Underhuset – åpnet med en lattervekkende forestilling.
Spitfire companys «Antiwords» rommer flere dimensjoner enn markedsføringens påstand om at forestillingen, som også spilles lørdag kveld, «er hysterisk morsom».
Bak to enormt store hodemasker som forestiller to relativt triste menn skjuler det seg to spinkle kvinner.
De drikker øl ved et bord, og det går virkelig unna.
Det er ordentlig øl som drikkes, og de stopper ikke før mer enn ti flasker er helt ned.
LES OGSÅ: Bærums vidunderhus åpnet
Danser og drikker øl
Det som utfolder seg foran publikum er et kammerspill om makt, fremmedgjøring og ensomhet.
Komikken sitter løst, men det er så mange nyanser i det ordløse spillet at humringen og latteren møter alvoret på mange plan.
Utøverne er trente dansere.
Man aner forskjellen fra hvordan to skuespillere ville løst oppgaven gjennom måten danserne bruker kroppen til å forme rollefigurene.
Det er fascinerende å se hvordan figurene – maskene er like og har bare ett uttrykk – skifter karakter ettersom danserne varierer kroppsspråket.
Du kan ikke unngå å bli imponert etter hvert som de to danserne bytter roller når den ene er ute og tisser.
Når den pågående, som drikker mest, kommer tilbake fra toalettet har den forsagte inntatt rollen som den dominerende.
Til slutt sitter du igjen og lurer på hvem som er hvem av de to danserne.
Presidents Havels opplevelser
Forestillingen kunne vært strammet inn noe.
Men stillheten i starten knytter an til forestillingens bakgrunn. «Antiwords» er laget over dramatikeren og Tsjekkias tidligere president, Václav Havels skuespill «Audiensen».
Det stammer fra hans tid som dissident med ytrings- og yrkesforbud, da han ble tvunget til å jobbe i et bryggeri.
En dag blir han kalt inn på bryggerimesterens kontor, og der drikker de til sjefen som skulle spionere på ham fremstår sympatisk.
Når vi legger til tsjekkernes lange pasjon for fysisk teater trekkes det opp et bakteppe som føyer ekstra dimensjoner til opplevelsen.
Det kan bli flere slike opplevelser utover høsten.
Lars Elton, anmelder.